mandag 13. mai 2013

For vi er ville, vi er unge, vi er vakre og vi er frie

jump in the SEA Untitled Untitled . cult of the sun god Tessa Untitled Untitled
For vi er ville, vi er unge, vi er vakre og vi er fie. Vi er ville som dyr og rastløse som faen. Vi løper igjennom byen med hylende lattere, hvor menn og kvinner har gått før oss, som oss. Hånd i hånd, løpende igjennom gater som allerede er opptråkket før oss. Men nå er det vår tur. Nå er det oss som er unge, nå er det vi som er ungdommen. De før oss ser på oss med skjeve smil og blir varm om hjertet. De kjenner at de savner det og hvor fin den tiden er. Ta godt vare på denne tiden. Men vi hører de ikke. Vi hører ikke deres hviskende råd som henger i luften. For vi er for opptatt med å leve livet. Med å løpe videre, til neste eventyr. Med å kline med fine karer uten å tenke på konsekvensene av det. Med å drikke èn øl til selv om vi har fått nok for lenge siden. Med å nakenbade i skogen. Med å ligge på plenen og se på stjernene over oss. Med å kysse fine karer og vakre piker. Med å få hjertet til å hoppe over ett, to, tre slag. Med å dra ut på eventyr selv om kroppen skriker etter søvn og skolebøkene hyler etter å bli lest. Det kan vente. For eventyrene, livet der ute, som banker så hardt på døra at hele blokka rister, kan nemlig ikke det, livet kan ikke vente. Så vi løper ut døra, med lette skritt over bar asfalt, og følger etter føttene til dit hvor eventyrene, minnene befinner seg. Vi blir oppe til soloppgang, vi ligger med fremmede mennesker, vi finner nye venner rundt hvert hjørne, vi ler av hele våre hjerter, vi skåler med lovprisende ord, og vi er, vi bare er. Vi gir oss hen til magien vi ser over alt, vi gir oss hen til hverandre og "for alltid" sitter løst på leppene. Vi elsker, vi gir oss over og vi er de mest energiske menneskene som finnes. Vi er de som går med hjerte utenpå kroppen. Vi er de modigste, mest naive menneskene der ute. Vi er de som enda ikke har blitt kalde og bitre. Vi er de som enda ikke har opplevd nok til å bygge høye murer. Mange av oss har ingen murer. Vi er de som lever livet som om vi skulle dø i morgen. Og vi kjenner det, vi kjenner at vi lever livet slik vi vil leve det og vi veit at denne tiden av livet er noe vi kommer til å se tilbake på om ti år, om tjue år, om tredve år. Dette er årene vi kommer til å mimre tilbake til og det er disse minnene som kommer til å varme våre hjerter når vi ser tjueåringer løpe nedover gatene, hylende, lattermilde, da det er oss som ser på dem med skjeve blikk og lure smil. Da vi hvisker til dem "ta godt vare på denne tiden", da det er vi som ikke blir hørt. Fordi de er opptatt med det vi er opptatt med nå. Å leve livet. Lærdommen vi må ta med oss videre er at vi aldri slutter med nettopp dèt. La oss i fremtiden også styres av våre hjerter. La oss i fremtiden også kline med kjekke karer og fine kvinner. La oss sitte oppe hele natta og ikke tenke så mye på papirarbeidet som må gjøres. For det kan vente, det kan også vente i fremtiden. La oss i fremtiden ta med oss denne tiden, men aldri slutte å være unge til sinns. La hjertene våre forelske seg i kvinner med lange lokker og menn med vakre øyne. La oss fortrylle av magien og la oss aldri slutte å se den. La oss også i fremtiden omringe oss med eventyr, magi og kjærlighet. Aldri la hjertet ditt dø. La oss være unge, vakre og frie også om ti år, tjue år, tredve år. La rynkene og eventyrene komme og la oss omfavne de med like stor entusiasme som vi omfavner eventyrene nå. La oss forelske oss ville i fine smil og forførende øyner. La oss huske ungdommen i oss, den ville, vakre, frie personen som vi en gang var, og la oss aldri forandre. For vi er ville,  vi er unge,  vi er vakre og vi er frie.

6 kommentarer:

  1. Elsker dette. Jeg er helt helt helt enig. Men mange av mine gamle venner er ikke sånn. Jeg føler de har blitt voksne så tidlig. Jobb, skole og rutiner er visst viktigere. Jeg lever et helt annet liv og i en annen verden enn dem. Derfor blir kontakten også gradvis dårligere. Heldigvis er det fler som meg og.

    SvarSlett
  2. <3<3<3<3<3

    herregud jeg elsker dette! jeg vil være uansvarlig, være oppe lenge selvom jeg skal tidlig på jobb, jeg vil gjøre så uendelig mye som jeg drømmer om. en dag skal jeg ta sjansen, må bare bli ferdig med å være voksen, ansvarlig og kjedelig først. gifte meg -> så uansvarlig. fin rekkefølge :)

    SvarSlett
  3. åh, så sykt bra skrevet! kjempeflinka.

    SvarSlett
  4. Oh lord. Detta va så fint at eg blei heilt varm inni meg. Eg fikk sommerfuglar i magen. Og eg smilte fra øyra te øyra. Eg tenke tebake på når eg hadde det sånn. Når Søss bodde i kollektiv med venninne vårras. Når me va ute fra torsdag te lørdag og avogte søndag, kvar uka. Når me sprang fram og tebake i sentrums gater med latter i lungene, og dansa te nattklubbane stengte. For ein vakker tid. For noen vakre ord du skrive. Tusen takk for at du fikk meg te å se tebake og tenka at livet e kanskje ikje så fælt allikavel. DU asså. Eg har kje ord <3

    / Det hørtes ut som du hadde ein nydlig 17mai, sjøl om den va redusert så fikk du hvertfall oppleva den, 17 mai eksisterte ikje for meg. 17 mai har ikje vært. Den kom aldri. Neste år derimot, då ska eg nyta den te det fullaste ;)

    SvarSlett
  5. // Tusen takk Lisbeth. Eg e i skikklig tvil om eg ska beholda den eller ikje. Eg elske å ha ein plass kor eg kan dela min kjærlighet for ord og bilder. Men i det sista så har eg følt "ka e vitsen, det e jo nesten ingen som kommentere allikavel". Nå ska det seiast eg e glad for dei som faktisk tar seg tid å gjør det asså, eg sko så ønska det va flærre av dåkkår. Åsså sko eg ønska at detta ikje påvirka meg i det heila tatt. At det ikje påvirka min lyst og kreativitet. At eg ikje følte tomhet. Kanskje eg e komt i ein fase. Kanskje den går over. Kem vett. Eg vil bare sei takk te deg. For at du alltid får meg te å smila og at du alltid tar deg tid te å kommentera. Det sette eg stor stor pris på. Og hvis eg ende opp med å sletta bloggen så tror eg at eg komme te å savna deg og dine kommentarer <3

    SvarSlett