2015, dette lover jeg deg:

Jeg skal drikke alt for mye øl  midt i uka, kline med enda flere enn hva jeg har gjort i år og jeg skal forelske meg enda mer i alle de skjeggete karene som kommer ned trappa på hulabula vår. Jeg lover å dra på enda flere konserter, festivaler, synge enda høyere, danse enda mer og klemme enda flere fremmede mennesker. Jeg lover å fortsette å våkne opp med konfetti i BHen og finne konfetti i rumpesprekken etter konserter. Jeg skal le enda mer og enda høyere. Jeg skal høre E synge enda oftere når kvelden er over. Jeg skal spise mer sjokolade til frokost og kake til middag. Jeg skal være våken enda flere netter for å se soloppgangen og sove enda flere dager bort, enten alene eller med tattoverte armer rundt meg og med skjegg mot nakken. Jeg lover å like meg selv bedre, elske kroppen min mer og være snill mot hjertet mitt. Jeg skal se meg i speilet og si til meg selv at jeg er bra, awesome, best! Jeg skal la meg selv være sårbar og menneske, fremfor å alltid skulle være superhelt. Så skal jeg ta på meg superheltmaska og redde erobre verden nok en gang. Jeg skal gi meg selv rom til å skrive, til å utfolde meg selv, til å utvikle meg, lære mer, lese mer, skrive mer. Jeg lover å engasjere meg enda mer i 2015 og bry meg enda mer. Jeg lover jeg skal gå i enda mer svarte klær og male øynene enda sortere enn før. Jeg lover at jeg skal begrave ansiktet i enda mer hundepels og kattepels. Jeg lover å fylle livet mitt med fine og bra mennesker som trekker meg opp, fylle livet mitt med langhåra, skjeggete mannebeist som snur opp ned på verden og prøve å snu opp ned på ett par verdener selv. Jeg skal gå, gå, gå i gatene, jeg skal se, jeg skal føle, jeg skal tenke. Jeg lover jeg skal ha det så gøy at jeg glemmer tid og sted og jeg skal oppleve enda flere øyeblikk som får meg til å le, smile, når jeg går forbi en spesiell gate, utested, leilighet. Jeg skal ha hjertet utenpå kroppen og la hjertet banke så hardt at alle kan danse takten til det. Jeg skal lese enda flere bøker, aviser, artikler, blogger. Jeg skal ta enda flere tatoveringer og ha enda flere rare farger på håret. Jeg lover å fortsette all galskapen. Jeg skal møte enda flere folk, få enda flere folk inn i livet mitt jeg aldri kommer til å glemme, reise, se og oppleve. Jeg lover at vi endelig skal begge ha på oss "What ever" og "Major Loser" og at vi skal le og være interne og være rare. Jeg lover å snakke mer engelsk og finne vennskap på rare steder. Jeg lover å oppleve mange nye eventyr og ha fortellinger dagenderpå som får både deg og meg til å bryte ut i latterkrampe. Jeg lover at jeg skal få folk til å utbryte: "Du gjorde hva?!". Jeg lover å være enda mer ærlig, mot meg selv og andre, stå opp for meg selv og være mindre redd. Jeg skal smile så mye at jeg får vondt i kinnene og grine når begeret er fullt. Jeg skal være snillere, slemmere, sintere, gi mer faen og gi flere fuck you-fingre. Jeg skal spoone mer, være mer naken og gå oftere uten sminke. Jeg skal få rynker på grunn av for lite søvn og for mye øl og gå enda oftere med fett hår fordi jeg ikke har hatt tid til å dusje mellom alle eventyrene. Jeg skal revne enda flere strømpebukser og glemme enda flere truser i tilfeldige senger. Jeg lover jeg skal leve ærlig, rått og brutalt, på godt og vondt. Jeg skal være enda mindre selvhøytidelig og enda mer avslappa. Jeg skal elske enda høyere og enda mer. Jeg lover jeg skal ligge enda mer på gresset, se på bilder i skyene og la den svale luften i skyggen kjøle meg ned om sommeren. Jeg skal bade enda mer, spise jordbær og grille alt for ofte. Jeg skal klage enda høyere om hvor mye jeg hater varmen om sommeren og sverge til vinteren. Jeg skal gjøre alt dette og mye, mye mer. Fy faen, jeg lover deg så jævlig mye 2015!

/

Det er i skrivende stund under en time igjen på jobb og min firetimers arbeidsdag er over. Jeg er helt alene på jobb og musikken er skrudd opp på max. Kaffekanna bor inne hos meg og jeg har sittet å sett på at Oslo våkner, samtidig som mine egne øyne har blitt mindre trøtte. Jeg sitter her med trøtte øyne og sliten kropp. Det ble alt for mye øl som vanlig i går og alt for lite søvn. Det skal det bli i dag også. Jeg bryter tradisjonen i år og det føles godt. Jeg skal lage middag med den personen jeg har kjent lengst - hele livet faktisk - og vi skal spise og drikke og høre på musikken vår og kanskje stikker vi på fest, kanskje stikker vi ut, kanskje blir det skjegg i kveld, kanskje blir det spoone med katten, men uansett skal vi være oss to og kanskje mange andre og vi skal ha det jævlig kult og vi skal le, bli fulle og kanskje se fyrverkeriet om vi ikke glemmer det. Kanskje blir det litt skjegg og konfetti igjen også. Hvem vet? Ikke vi, og det er akkurat det som er planen.

Fy fader for et år dette har vært. Fy som et bra år 2015 skal bli!

Godt nytt år!

Hipp hipp

Om under en time fyller jeg 24 år. Det er faktisk ikke helt sant. Det er i morgen klokken 14:02 i, 29. oktober, fyller jeg år. For fire år siden ringte pappa meg, jeg stod i kø på Standard, du kan tenke deg hvor mange mennesker det var der, og jeg hadde egentlig ikke tid til å prate. Men jeg tok telefonen. "For tjue år siden ble du født, akkurat på dette tidspunktet". Jeg stoppet opp litt og tenkte ikke lenger på alle menneskene rundt meg. Fy fader.. Tjue år siden, akkurat i det øyeblikket. Nå er det fire år siden, men når klokka bikker to over to i morgen, mens jeg er på jobb og tenker på at nå er det ikke lenge igjen før jeg slutter, så fyller jeg ett år til. Mens de fleste på min alder skriker for hvert tall som kommer snikende, liker jeg å bli eldre. Jeg liker å bli voksen, jeg liker å bli eldre. Jeg liker å se ansiktet mitt forandre seg. Jeg gleder meg til å se smilerynkene og andre rynker komme på plass, for det viser at jeg har levd et liv. For med alderen så kommer det nye tider, opplevelser, minner og lærdommer. Jeg er et helt annet sted den dag i dag, enn hva jeg var der jeg stod på Standard 29. oktober 2010. Men akkurat nå er jeg fortsatt 23 år. Jeg sitter i sofaen under dyna, med nyfarga, grønt hår. Ostepoppen ligger ved siden av meg, nesten tom. Katten sover. Jeg tenker på hva jeg skal gjøre i morgen. Jeg skal starte dagen med å kjøpe noe godt på butikken før jobb. Skolebolle, brus, kake, sjokkis.. Noe. Så skal jeg spise og kose meg. Gratulerere stille til meg selv, skåle med kaffekoppen i speilbildet i vinduet, mens jeg smiler lurt. For jeg kommer til å smile i hele morgen. Denne uka er bursdagsuka mi og i morgen er det min dag! Jeg gleder meg som om jeg fortsatt skulle være åtte år, med halvlangt blondt hår, ventende på kake på senga om morgen, med mor og far som synger bursdagssang. Det er ingen mor eller far som vekker meg på senga med kake og gaver i morgen. Det er kanskje en pusekatt som er glad for at jeg endelig er våken. Jeg må lage eller kjøpe min egen kake. Jeg må stå opp tidlig, gå på jobb og være voksen. Og det er helt greit. For jeg er i morgen en tjuefire år gammel jente, med grønt hår og sorte klær, en jente som skal spise boller og godt til frokost og smile igjennom en hel arbeidsdag før det venter øl på Bula og fine folk. For selv om tallet kryper opp til tjuefire, så er den lille blonde, åtteåringen fortsatt der inne et sted. Og sammen skal vi smile og le og ta i mot alle gratulasjoner. 

Klærne er plukket ut av klesskapet og plukket opp fra gulvet. Noe er vasket, andre ting ligger pent på bordet, klart til å pakkes ned i kofferten. I dag reiser jeg til andre siden av verden. Vekk fra alt kjent og kjært. Jeg skal ligge i badebassenget vårt i to uker, flytende på en madrass, med en iskald pils i hånda, mens jeg ser timene passere og huden min som blir rødere og rødere. Vi skal spise oss feite på doughnuts, drikke så mye Starbucks at det er drit kjedelig når vi kommer hjem, leke ultraturister på Walmart og kjøre så mange berg- og dalbaner at verden for alltid blir snudd på hodet. Det skal bli godt å få verden snudd litt på hodet. Det er som om jeg vandrer rundt i mitt eget vakuum om dagen og jeg lurer på når bobla skal sprekke. Vil den gjøre det? Jeg er likegyldig til det meste hverdagslige og føler ikke stort om dagen. Det er som om kroppen min produserer antidepressiva helt på egenhånd. Det gjør meg virkelig ikke noe i såfall. Men det er vanskelig å skrive, for jeg skriver når jeg føler, jeg føler når jeg skriver. Nå føler jeg ingenting. Det er følelser som kommer ut i form av ord og når jeg føler meg tom for det, tom for følelser, så kommer det bare tomme ord ut også. Ord født i vakuum. Men snart reiser jeg på andre siden av jorda, ti timer med fly, et annet språk jeg behersker. Å det spiller ingen rolle. For jeg har det fint, jeg er glad, jeg har det gøy og det skal bli så godt å reise vekk for en liten stund og åh så godt å komme tilbake til de fine folka som savner meg mens jeg er borte. Komme tilbake for å begrave hodet mitt i kattepels og hundepels, øl med de fineste og historier fra Amerika. Det skal bli fint det. For selv et liv i vakuum er ganske så fint. Og mens jeg er borte å svetter i varme, klamme Florida, håper jeg høsten kommer enda mer snikende til jeg er tilbake, sånn at jeg kan dra på meg jakka og fryse litt i den klare, kjølige fine høstværet. Nå sitter jeg i sofaen ferdigpakket og klar til å dra, det eneste er at det er over to timer til jeg skal dra.. 

Wooden souvenir

Jeg har dratt frem skinnjakka mi fra klesskapet og favorittgenseren som har vært borte siden i vår, dukket endelig opp igjen. Den hadde bare tatt sommerferie bak sofaen.. Jeg er på min andre uke med sykemelding og med det kan jeg vel offisielt si at høsten er her? Bordet er fullt med medisiner. Hostesaft, antibiotika og smertestillende, samt snørrpapir og flere enheter med forskjellig drikke ligger strødd over alt på bordet. Jeg hoster til jeg tror middagen skal komme opp igjen og jeg snyter ut så mye snørr at jeg er sikker på at det ikke er bare jeg som produserer alt det slimet. Det må bare være magi. Som klovner i en klovnebil. Det kan bare ikke være plass til så mye i en så liten kroppsdel! Hjernen er skrudd av, kroppen er død. Tv'en er på en random kanal og hjernedød føde strømmer ut av den. For to helger siden arrangerte vi J sitt utdrikningslag og det ble en suksess. Ballongene henger fortsatt på veggen og man finner fortsatt røde fjær igjennom hele Oslo. Ikke spør. Om under to uker må koffertene være pakket, passet må ha kommet ut av gjemmestedet sitt, for da reiser vi til USA. Men først skal jeg lage en middag som inneholder mer vodka enn enchiladas og det skal lages sjokoladekake som nattmat når vi får munchies. Ikke spør. J og gubben hennes skal gi hverandre sine ja i De Forente Stater og vi er med for å feire dem . Det og for å ligge som en annen stranda hval i bassenget som tilhører huset vi leier og spise så mye mat at ingen av klærne mine passer når jeg kommer hjem etter to uker. Dette året har gått så fort. Det føles ut som om det var i forrige uke vi fire jentene reiste på båttur til Kiel og at Inferno var i går. At J og jeg satt hver torsdag å fikla med invitasjoner og andre ting til bryllupet. Da jeg hadde lyst til å ta selvmord over papirhjerter og 'initasjon'ene'. I oktober er det bryllupsfest hjemme i Norge, i november reiser J, A og jeg til England for å sikle på den heite bassisten vi så på årets Tons of Rock, og så er det bare desember igjen og da var det året over. Ett år har gått, men det føles ut som et tiår. Det har skjedd så mye, både smått og stort, hele jævla tiden, at det er så vanskelig å huske alt sammen. Jeg møter nye folk her og der, gamle bekjente dukker opp der hvor du aldri trodde du skulle møte på dem og du rekker ikke å lære deg navnene til folk før de blir byttet ut med nye. Du overser meldinger på mobilen som ligger på bordet foran deg, du tar en ny slurk av ølen og snur hodet etter det nye heite eventyret som nettopp kom ned trappa.. Hodet er skrudd av, hjertet er iskaldt og smilet er varmt. Det er ingen følelser, det er ingen anger og det er faen meg mye latter involvert. Vi jentene ringer hverandre dagen etterpå og ler så tårene triller. "Han gjorde hva?!". De gode historiene står i kø og dere tar dere tid til å nyte hver fortelling, den ene bedre enn den andre. Du har endelig funnet en annen som også havner i ufattelige kleine situasjoner, lenge var det bare deg det stod på. Nå bytter dere på å ringe hverandre for å fortelle hva som har skjedd denne gangen, mens den andre ler av den andre. Det er det som er så flott med i år. Vi trenger ikke å ta noe som helst seriøst, for dere har alltid hverandre. Eventuelt har du han heite langhåra, skjeggete duden som nettopp åpenbarte seg for deg.. Det er bare å brette opp ermene og hoppe ut i det.