onsdag 30. mai 2012

Radioens lave lyder som skurrer litt i bakgrunnen. Det er sol ute, men den varmer ikke like mye som forrige uke. Det er helt greit, for nå kan du sitte med noe annet enn bare undertøy inne, og overleve. Du er ganske god på å overleve nå om dagen. Smilet sitter lettere, hjertet banker litt fortere. Du er litt mer forelsket. Den rastløse irriterende følelsen kommer snikende noen korte øyeblikk, men den blir ikke sittende lenge. Er det solen og sommeren som løfter trettheten fra hjertet ditt? Tanker om hud mot kald vann med blå himmel som ett lokk over deg? Tanker om telt, støv og varm øl? Festivalbånd rundt armene, solbrent nese og musikk til alle døgnets tider? Jeg tror det.


 Noe som begynte med at jeg gruet meg til sommeren i år var fordi ingen av planene gikk som det skulle, er nå byttet med den barnslige gleden i hjertet. Jeg gleder meg. Samma om ingen kunne bli med oss. Hva så om det blir bare meg musikeren min? Det blir kjærlighetsfestival til sommeren. Hvem vet, kanskje det blir enda koseligere, morsommere og enda mer uforglemmelig? Jeg orker ikke å fokusere på alt som ikke går slik jeg vil, men heller glede meg over iskaldt vann på tærne som henger fra kanten. Den blå himmelen og den svale luften. At jeg kan traske rundt i kjoler og lette klær. Drikke iskaffe og spise is. Det er sommer dere, og livet er ganske så okay.




1 kommentar: