Jeg er så sliten. Når du har vært med folk 24 timer i døgnet, syv dager i uka, når du ikke er vant til å være med andre enn den du bor sammen med så er det helt ufattelig slitsomt i lengden. Å nå er jeg ufattelig sliten også. Hodet føles som bly, pusten sitter tungt i halsen, øynene har bare lyst til å bli lukket og forbli sånn. Jeg orker ingenting om dagen. Når folk går ut av rommet kjenner jeg at smilet falmer og at det egentlig bare var der som en maske. Bare fordi. Alt jeg har lyst til nå er å begrave meg i dyna, lese fine bøker, kose myke pusekatten, og sove. Jeg har en uke igjen av ferien og jeg skal gjøre så mye som jeg akkurat har lyst til. Nærmest ingenting med andre ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar