Øynene er tunge og brillene sitter ubehagelig på nesen. Kaffen er kullsvart og hendene kalde rundt den varme koppen. Telefonen slutter aldri å ringe. Du høres gretten ut når du svarer. Du er det egentlig ikke. Det er ikke meningen å høres ut som en hurpe. Noen dager er det bare sånn. At alt du gjør blir misforstått. Når du sier noe så tror folk at du er spydig og mente det sarkastisk. Jeg gjorde ikke det. Jeg syns det er oppriktig synd at det ble rot med timeavtalen din. Resten av dagen går i samme loop. Regnet slutter ikke å sildre. Bilene og bussene slutter ikke å kjøre.
Du vil forandre verden, men endringene går i feil retning såpass fort at du føler du bare kan stå ved å se på at alt går galt. Vennene dine er ikke lenger varme, gode mennesker, men spydige, fæle folk du ikke klarer å være med i lengre tid av gangen. Det er for mye hat der ute. Du har ett hjerte som banker av kjærlighet og alt du gjør blir møtt av en vegg med hat. Hat så sterk at du brenner deg. Du blir kvalm, uvel. Du får lyst til å gråte. Dette er de menneskene som står deg nærmest. Dette er de mest motbydelige menneskene. Hjertet ditt gråter. Utenfor regner det. Inni deg stormer det.
Det er en blå dag. Jeg liker ikke blått.
eg kjenne meg så godt igjen i ting du skrive. rart. og fint.
SvarSlett/ hehe, eg og! men equicez e mye bedre nå enn før faktisk ;)
du kan ta å laga din egen by i hodet ditt. stenga deg inne ein heil helg eller uka om du vil. og bare lata som om du leve i den fine byen. kjøp eksotisk mat kanskje. og hør på masse ny musikk. se utenlandske filmer. og bare kos deg <3
SvarSlettog tusen tusen takk, eg storkoste meg ;)