torsdag 24. januar 2013

Såre øyne / bankende hjerte

Jeg startet søndagen med å krype ut av den varme senga, med den varme samboeren i, ut i stua for å krype opp i sofaen med dyna på slep. Der trakk jeg beina opp under meg og tok frem Nemi-bladet. Jeg kan ikke huske når jeg begynte å lese Nemi. Det er mange år siden det. Jeg tror i hvertfall at jeg var tenåring. Jeg var usikker og klærne satt ikke helt som de skulle. Håret var tykt, langt og blondt. Hodet hadde litt annerledes tanker enn de rundt meg. Det gjorde forsåvidt ingenting, men det var litt kjipt å aldri ha så mange venner. Jeg fordypet meg i bøker. Forsvant i andre verdener hvor tenåringer som meg, levde liv jeg bare kunne drømme om. Og tro meg, det gjorde jeg. Det var magi, kjærlighet og stjernestøv. Det var drager, tryllestaver og monstre. Monstrene var liksom aldri så skumle. De var rare, akkurat sånn som meg. Og som oftest, veldig misforstått. Akkurat som meg. Det er det jeg husker.
-

Jeg er hjemme alene om dagen. Det er så godt. Egentlig er jeg en person som elsker å være alene. Når jeg var yngre så husker jeg min eldre, kloke bror sa til meg: Lær deg å like å være med deg selv, alene. Det er når du først trives på egenhånd med deg selv at livet blir litt enklere. Eller noe i den duren.. Jeg har i hvertfall bært det med meg hele livet. Det er ganske så viktig. Problemet med denne lærdommen at jeg lærte å være alt for glad i å være alene med meg og tingene mine. Det er ikke alltid like enkelt i et samboerforhold. Aldri være alene. Jeg grøsser nesten av tanken. Meg i et nøtteskall.
-
Untitled

Tiden går så fort at jeg blir nesten redd. Det er 23. januar allerede og jeg har allerede angst for eksamen til sommeren. Mine mål om å engasjere meg mer i 2013 og være mer modig tar også mye av tiden. Jeg har gått på min første politiske debatt og meldt meg som NOAH-aktivist. Politikk, skole, jobb og dyrevernsaktivisme tar mye tid altså. Og jeg har ikke begynt ordentlig engang.. Jeg trøster meg med tanken om at i det lange løp så er det hele verdt det. Jeg gjør det hjertet mitt banker for og det er noe jeg er stolt av. Det gjør det også enklere å takle når dagene blir for lange og det ikke finnes nok kaffekopper i hele verden til å gjøre øynene mine normale.


Foto: Alle bildene er linket til opprinnelig kilde

3 kommentarer:

  1. årh. du skrive så fint. og så sant. tiå går altfor fort. men eg syns det e litt deiligt. for poof så e det sommar og då e eg ferdig på oslo fotokunstskole og ska aldri tebake der igjen, haha :)

    / jaaa, det e dritfett deksel, eg e så glad i det!!

    SvarSlett
  2. Jeg elsker å være aleine, kjeder meg aldri når det bare er meg og...meg. virker som vi hadde det ganske likt i oppveksten, jeg har heller aldri hatt så mange venner, men det har blitt menneske av meg allikevel (og et bedre ett enn mange av de jeg vokste opp med, velger jeg å tro).

    Håper du har en fin helg, kos deg med Nemi og deg selv <3

    SvarSlett
  3. wiii, blir så glad når eg hørre at andre like den lika mye som meg, hurra!!! og ja, det e sant, sånne tusen takk kommentarer blir fort like, eg e sykt dårlig på det sjøl. men eg må sei tuuuuuusen takk for den finaste tusen takk kommentaren eg har fått på lenge. DU e awesome <3

    SvarSlett