We don't need to trust a single word they say

Håret mitt blir mer og mer bustete om dagen. Når jeg står opp om morgenen, drar jeg med meg den tynneste dyna, sommerdyna, med meg ut i sofaen, for så å legge pc'n på fanget. Jeg kryper opp i sofaen med bustete hår og trøtte øyne, så setter jeg på Machines, Different people, Pocket, The joke's on us, Trumpet or tap, eller en eller annen Biffy-sang, og dagen min starter. Jeg lar skottene dra meg inn i melodiene, lar dem kapre hjerte mitt, om og om igjen, jeg lar dem rive meg med og under deres kontroll flyter jeg med til de mest fantastiske stedene, de viser meg kriker og kroker i hjertet jeg ikke trodde jeg hadde og de lar meg kjenne på følelser jeg aldri føler noe annet sted.

Mobilen tikker det inn meldinger hele tiden om dagen. Det er spørsmål om øl fra fine jenter og morsomme karer. Det bustete håret og det lette hjerte forteller sagaer om eventyr i hovedstaden og øl. Massemasse øl. Og massemasse latter. Jeg har ikke ledd så mye som det jeg har gjort de siste tre ukene, på evigheter. Knutene i livet før har løst seg opp og ting går den riktige veien. Jeg er lykkelig om dagen og jeg får puste. Jeg utfordrer meg selv mye og jeg mestrer alt jeg setter meg til å gjøre. Alle fjellene jeg bestiger kan jeg nå nyte utsikten fra. Det vil komme flere karer med fine smil som får meg til å gå fra vettet og det er fortsatt ting som lurer i skyggene, men livet er bra om dagen. Sola skinner selv de dagene regnet høljer ned. Hjertet er lett selv om det var et eventyr jeg veldig gjerne skulle ønske kunne fortsette litt til. Det er enkelt å puste selv om det er ting i skyggene som gjerne skulle ha kvelt meg. Jeg føler meg sterkere og mer modig enn noen gang. Nå om dagen kan jeg flytte fjell. Jeg er klar for alt verden måtte gi meg og jeg braser ut i den selv. Jeg aner ikke hva som skjuler seg rundt neste hjørne, jeg aner ikke hvilken kar som skal få meg til å gå fra vettet neste gang og jeg aner ikke hvor jeg kommer til å finne denne karen heller. Det er vanvittig irriterende og helt fantastisk på èn og samme gang. Jeg flyter gjennom gatene med ett lett hjerte som er på søken etter å hoppe over ett slag. Og jeg veit det kommer, men jeg veit bare ikke når. Så i mellomtiden er jeg med fine og morsomme folk, drikker alt for mye øl og fokuserer på å ha det bra. Og det fungerer som faen.