søndag 9. februar 2014







Når det er dager som dette, dager hvor det ikke er noe fint lys ute, ikke noe lys som løfter humøret, som får deg til å ville skrive de vakreste setninger, lyset som får deg til å ville erobre verden eller bare i det hele tatt å gå ut, over dørterskelen og ut i verden. På dager som dette når ting er greit, men egentlig ikke. Når det er tungt å puste, tungt å smile, bare tungt. Slik det har vært i veldig lang tid nå. I så lang tid har jeg hatt en smerte i brystet og den ser ikke ut til å bli mindre. De skarpe kantene er slipt litt ned, så jeg blør ikke lenger for hver tanke som dukker opp, men det gjør vondt fortsatt. Jeg fant noe jeg ville ha og det ønsket ikke det meg. Det gjør vondt. Og det går ikke over. Det varer, det er med meg hver eneste dag, og selv om sola skinner så løfter det bare sløret nok til at jeg klarer å smile, nok til at jeg klarer å kjenne varmen, la den fylle meg, nok til at jeg klarer å kjenne glede og lykke for bare ett øyeblikk, men når sola går ned, når dens stråler ikke lenger treffer ansiktet mitt, legges sløret tilbake over meg. Det gjennomsiktige, gråe sløret som har vært med meg i lang tid nå. Så på dager som dette, hver dag, så prøver jeg å gjøre ting som gjør meg glad og mindre av det som gjør meg trist. Jeg lagde en liste over ting som gjør meg glad og lykkelig og en liste over ting som gjør meg trist og deppa. Jeg skal gjøre mer av den første lista og prøve å gjøre mindre av den siste. For jeg vil ha det bra, men det er bare ikke alltid opp til meg. Så på dager som dette gjør jeg ting på den første lista. Jeg ser på skjeggete karer og fine damer. Jeg hører på musikken som får meg til å smile. Jeg leser bøker som gir meg gåsehud. Jeg går meg en tur. Jeg ligger på sofaen i en ball med katten som er varm og myk. Jeg lager meg tomatsuppe og spiser den til de nyeste episodene av GIRLS. Jeg lager meg kaffe om morgenen og gode frokoster. Jeg skriver, skriver og skriver. Jeg er med vennene som får meg til å le så jeg får vondt i magen. Jeg ler når jeg klarer det. Å midt i alt det gråe, i alt det ufokuserte, så er det små ting som gjør meg glad. Som gjør dagene litt lettere å bære, som presser tankene lenger vekk, som gir meg pauser. Og før jeg vet ordet av det er dagen over og jeg overlevde enda en. Hver dag gjør jeg det og hver dag kommer det en ny en jeg må beseire. Så begrav deg i pelsen til katten, hunden. Ligg inntil brystet til favorittpersonen din. Ta på skjegg om du kan. Les de bøkene som gir deg gåsehud. Lag deg den beste kaffekoppen og ta den til når sola står opp. Se på bilder av skjeggete karer med langt hår og heite tattoverte damer. Ta en øl med noen som får deg til å le. Gled deg over de små gledene i hverdagen. Så skal du se at det gråe sløret blir løftet vekk innimellom og det er lettere å puste, å le, å smile uten at du må gjøre deg til. Så skal du se at midt i alt det gråe og ufokuserte kaoset, så er det små gleder som gjør det hele lettere å bære. Jeg heier på deg. Jeg heier på oss alle. Så la oss klare dette sammen. Heia oss!

1 kommentar:

  1. Og eg heie på deg ;)

    / Tusen tusen takk vakre søte du <3 <3 <3

    SvarSlett