fredag 6. juni 2014







Jeg våkner rett etter at klokka har blitt åtte. Det er søndag morgen og jeg var hjemme før klokka ti i går kveld. Det eneste av alkohol som ble konsumert fra min side var noen slurker jeg stjal til meg fra venninnen min sin øl. Allikevel er kroppen tung og sliten, å det føles ut som om jeg har løpt maraton, vært på tidenes fylla dagen før og hatt meg med en sirkusartist. Jeg prøver å gni søvnen ut av øynene, samtidig som det er en pusekatt som har oppdaget at mennesket hans er våknet. 

Jeg skulle egentlig sette meg ned for å spille playstation, men jeg ender opp med å lese de to bøkene til Virginia Woolf "Et eget rom / Tre guineas" når det er en oppdatering som tar evigheter. Når oppdateringen er ferdig er jeg opptatt og jeg blir tatt tilbake til en verden som ikke lenger eksisterer. Eller gjør den det? Mange av problemstillingene Virginia skriver om i boken "Et eget rom" er på sett og vis problemer vi har den dag i dag, fortsatt. Som kvinne i dag vil du fortsatt møte mange av de samme problemene Virginia beskriver i boka si. Kvinner i offentligheten må forvente å få mer kritikk, bli avfeid og få trusler oftere enn menn i offentligheten. Kvinner må forvente å få kritikk på noe en mann mest sannsynlig aldri ville fått kritikk for. Kvinner velger å trekke seg fra den offentlige debatten grunnet sin egen sikkerhet. Florence Aryanik har vært borte fra offentligheten en stund nå grunnet grove trusler, men velger nå å trosse det. Hun er tilbake og velger å være en del av debatten, selv om det er folk der ute som ønsker å få henne til å tie stille. Det er modig og det er tøft gjort av henne! Det tar noe ekstra av deg, om du er født med kjønnet kvinne, om du skal være en del av den offentlige debatten. Noen ganger krever det noe ekstra av deg bare å kunne gå til bussen....

/

Jeg skriver ofte og lenge, men jeg rekker ikke alltid å poste innleggene. Jeg finner frem bilder som jeg mener passer sånn passe og jeg er nesten klar til å trykke publiser, men jeg liker å gå ordentlig over ett innlegg sikkert ti ganger før jeg publiserer det, og når man har en person på den andre siden, som vil ut i skogen, til vannet, nå, så fort som mulig, for å bade, ja, da blir det liggende i utkast sammen med alle de andre innleggene og venter på en dag det er rolig på jobb, slik at jeg kan gå igjennom å faktisk trykke på 'Publiser'.

4 kommentarer:

  1. hadde en sånn opplevelse etter en bytur i Oslo. helt ødelagt, på noen glass muserende, fordelt på latterlig mange timer. sjukt merkelig. men så lenge du våkner med en pus, synes jeg du har det helt ålreit.

    jeg er helt enig. selv er jeg en person med mange meninger. jeg prakker de ikke på noen, men svarer tilbake, om noen sier noe jeg er uenig i. dette gjør meg til en bitch, og kompisen min som er helt lik til et lederpotensiale. fordi det gir jævelig mye mer mening når det sies med dypere stemmme.. eller ikke.

    SvarSlett
  2. Tenk at det er 2014 og kvinner fortsatt med kjempe med tenner og klør for å overleve i en jungel menn oppfatter som en diamant belagt bakke. Ikke er det lett heller når uttalelser om hvor skummel og tettvokst jungelen er blir avvist med påskudd om "hysteri'" og "overdrivelse" og "pms". Synes kvinner i offentlige debatter er noen av de modigste som finnes.

    SvarSlett
  3. Jeg har ikke lest noe av Virginia Woolf, men hun står på lista mi, og jeg synes alltid det er inspirerende med tidløse tekster - tenk at vi har de samme problemene den dag i dag!
    (Jeg har også mange innlegg i utkast, hihi. Det er lov.)

    SvarSlett
  4. Årh. Eg konne lest ordå dine i evigheten. Skriv ein bok, vær så snill!!! Eg har heller ikje lest no av Virginia Woolf. Og det e heilt sykt at kvinnfolk i 2014 fremdeles må kjempa for sine egne meiningar og rettigheter. Sko trodd me va komt lenger...

    / TUSEN takk for dei fantastiske (og mången) spørsmålå du stilte meg. Du ane ikje kor mye eg glede meg te å svara på de, du asså <3 <3 <3 KLEM

    SvarSlett