Lets love death away

I to varme, flotte, klamme uker lekte jeg meg i landet over dammen. J ga sitt ja til mannen sin og nå er det en mindre av oss. De ugifte. Det ble ti ganger mer doughnuts enn hva jeg trodde og det er en av de tingene jeg fortsatt sitter å savner enda. Når skal Crispy Cream komme til Norge?! Jeg kom hjem til en hysterisk kosete pusekatt og et Norge hvor høsten hadde meldt sin ankomst. Det var kanskje det jeg gledet meg aller mest til med å reise bort mens den siste resten av sommeren fortsatt var her; Å komme hjem og trekke inn høstlufta. Jeg tok med meg boka jeg visste ville gi meg høstfølelsen i solfylte Florida og jeg satt der ved bassengkanten i steikende sol med gåsehud. Jeg veit ikke hva det er med denne årstiden, men elsker elsker elsker den. Den er så forfriskende. Jeg elsker å se frostrøyken sige ut mellom leppene mine, jeg liker å kunne surre skjerfet rundt halsen. Jeg elsker til og med regnet som pisker mot ruta. Jeg blir alltid så glad av sånt vær. Det er godt å måtte trekke jakka inntil seg fordi man fryser litt. Alle bladene på trærne som plutselig står i fyr og flammer. Å endelig kunne bruke alle favorittklærne sine, fordi det gjerne er tjukke, varme fine gensere og boots som er for varme å ha på beina om sommeren. Det var godt å komme hjem igjen. Og det som er enda bedre med oktober, jeg har snart bursdag og så er det Halloween. Jeg elsker Halloween og har alltid gjort det. I begynnelsen av oktobert, hvert år, sniker Halloweenpynten min seg frem fra kottet. Butikkene var stappfulle med Halloweendekorasjoner og jeg løp rundt som en liten drittunge, kalkulerende på hva som kunne få plass i kofferten og overleve hele reisen tilbake til Norge. Huden min har fått en anelse ny nyanse og bikinien kan nå pakkes ned for godt for i år med god samvittighet. Innholdet i kofferten ligger strødd ut over hele stua og det tar vel et par uker før det hele kommer på plass i klesskapet.

Livet er tilbake til normalen. Det slumres helt frem til klokka sju om morgenen, før jeg med smale øyne finner veien til badet og tannbørsten. Det var godt å komme tilbake på jobb etter lang tid med sykdom ganske lenge og så ferie i tre uker. "Æsj, for et vær!". Jeg smiler, øynene er trøtte og hendene mine varmer seg på dagens første kaffekopp. Regnet pisker mot ruta. "Jeg vet", svarer jeg og ser ut vinduet. Eneste forskjellen er; Jeg elsker dette været. Høsten er her og jeg kjenner meg lykkelig hver gang jeg titter ut vinduet. Det er mørkt, det er regn og det er kjølig. Det jeg gledet meg mest over etter å ha kommet hjem var at jeg skulle kjøpe meg et fint skjerf og finne frem høst/vinterjakkene mine fra skapet. Om kveldene, når jeg har kommet hjem enda en kveld ganske så seint, pisker regnet mot vinduene mine. Jeg kjenner alltid en slik ro på denne tiden av året. Følelsene pleier å lande, hodet er klart, hjertet banker varmt. Det er øl og bøll etter jobb, eller bare en bokseøl i hånda i sofaen til M før og etter at vi har laget middag sammen. Jeg er "reservekjæresten" hennes nå, mens hennes sin er ute på turne. Så trasker jeg hjem, enda en gang alt for seint på kvelden før jeg kommer meg hjem og legger meg i senga mi, trøtt, med en sliten kropp. Jeg prøver å lese i boka før jeg sovner, men jeg rekker nesten aldri å lese mer enn én side før øynene er igjen. Det er fint å være tilbake, hjemme.