I can write that one off my list..

To uker ut i det nye året og jeg har allerede oppfylt mange av løftene til det nye året. Jeg seila inn i det nye året med løsvipper på kinnet og skjegg mot nakken. Det var snøballer og fyrverkeri. Ingen konfetti, men man kan ikke alltid få konfetti. Men det var stjerneskudd og alt for sterke drinker, skjeggete karer og metal på storskjerm. Det var en kveld som ble til to. To kvelder og netter hvor jeg ble revet ni måneder tilbake i tid. En tid som var fylt med latter, musikk og alkohol og en hånd som alltid lette etter min. En periode med sommerfugler i magen og myke kyss i mørket, med armen rundt meg som jeg følte meg veldig komfortabel i og som jeg følte meg minst like hjemme i denne gangen også. Jeg lå i armkroken jeg ikke visste hvor mye jeg hadde savna. Faen, så fint det var.. Jeg har allerede i år sovet for lite, gått på jobb med fett hår og drukket alt for mye midt i uka. Vi har sittet på Bula vår, diskutert hvor urettferdig enkelte ting er fordi vi er født med innovertiss, om de teite jobbene våre og alle menneskene som irriterer oss. Jeg har tatt en ny tatovering og tenker på sangteksten ".. a cute little cup of cyanide" hver gang jeg ser den og tenker på Biffy og at det egentlig ikke var planlagt i det hele tatt, men en fantastisk fin tilfeldighet som får meg til å smile lurt hver gang jeg ser den. Det har vært en fin start på året mitt, enda mye trist og fælt har skjedd i verden. Jeg har gått i snøen til kompiser som har flyttet tilbake til sentrum. "Jeg hørte Bubbles på radion i dag og tenkte på deg med en gang". Jeg har sittet på gulvet å drukket øl og vin og spist pizza, på akkurat samme teppe som jeg har hjemme i stua, til tidlig på morgenen, mens vi har snakka om alt fra porno til Paris-terroren, før jeg har vandra hjem, med snø i håret og Slekta på ørene, full og glad og trøtt. I slutten av februar stikker jeg til London og kanskje hilser jeg på en skjeggete bekjent der, kanskje ikke. Jeg skal i hvertfall reise dit og drikke øl på alt for mange puber, le så vi skriker igjennom gatene og spise alt for mye fish and chips på alle de pubene vi kommer til å være innom. I mellomtiden så kverner tankene rundt han ene skjeggisen jeg ikke helt klarer å legge vekk plutselig. For jeg tror det toget har gått, enda jeg veit at det er en løgn jeg forteller meg selv. For hendene hans søker alltid mine når vi møtes og noen ganger kan jeg se like mye savn i øynene hans, som det finnes i mine. Tuuut, tuuuut. All aboard!!