Bacon & coffee

Det er søndag morgen. Solstrålene strekker seg igjennom ruta, for persiennene er ikke nede. Det er begynnelsen av sommeren og man kan allerede kjenne hvor varm denne dagen kommer til å bli. Jeg våkner ved siden av en varm kropp. Hodet banker svakt og jeg skjønner at hodepinen vil melde seg seinere. Det ble alt for mange øl, alt for mange drinker og alt for seint i natt. Vi var på Hula til lyset ble slått på og E sang for oss alle. Vi  hadde stått ute og han holdt rundt meg og når de spilte sangen hans, hadde han svingt meg rundt og vi hadde dansa der ute i mørket, folk lo, vi lo, men vi ga så jævlig faen. Vi hadde gått hjem i mørket, mot leiligheten min, og vi hadde gått omveier, bare for å kjenne på den svale sommernatten, for å sette oss på en benk i en park for å kline, vi la oss i gresset og så på himmelen som sakte, men sikkert ble lysere og lysere, og jeg fortalte han at når jeg var med han så var jeg ikke redd, jeg var ikke redd lenger. Jeg var ikke redd og han var ikke redd og vi klina på gresset i parken, før vi reiste oss opp og fortsatte på ferden hjem. Vi brukte så ufattelig lang tid hjem den natten. Men jeg orker ikke å tenke enda, det er for tidlig, jeg er for bakfull og sola er alt for sterk. Jeg legger meg nærmere denne varme kroppen ved siden av meg, kjenner den svake lukten av parfymen hans. Legger armen min rundt ham og sover et par timer til. 

Jeg dras opp fra drømmenes dyp av at det beveger seg ved siden av meg. At han trekker dyna forsiktig av seg, setter seg på sengekanten. Det er noen trøtte gjesp som kommer ut av han. Jeg har øynene igjen. Veit ikke helt om jeg er våken eller om jeg sover. Kanskje noe midt i  mellom. Kan høre skrittene hans mot gulvet, på vei mot do. Katten mjauer god morgen ved døråpningen, han bøyer seg ned og hilser på katten, klør han bak øret. Jeg kan se for meg at katten blir glad av å bli hilst på. Jeg smiler der jeg ligger fortsatt meg lukkede øyne og snart så faller jeg ned i drømmenes dyp igjen.

Det lukter kaffe, men mest av alt lukter det bacon. Bacon? Jeg har da ikke det.., tenker jeg. Hodet er grumsete og det er nesten så jeg ikke helt veit hvor jeg er. Jeg åpner øynene. Jo, jeg er fortsatt hjemme. Jeg befinner meg i senga mi, denne gangen også aleine. Ute skinner sola fortsatt og nå melder hodepinen seg. Hei, du drakk for mye i går. Bacon- og kaffelukta får meg til å dra de trøtte lemmene mine opp fra senga. Jeg går sakte ut i gangen, mot kjøkkenet. Der står han. På mitt kjøkken, påkledd, med en stekespade i hånden og det freser i panna foran han. Han har vært ute på butikken og kjøpt frokost til oss. Det lange håret hans er rufsete og ansiktet trøtt, enda det er mer våkent enn mitt. Det stikker i meg. Faen, så vakker han er. Med hes og mørk stemme ønsker han meg god morgen og han smiler når han ser meg. Sola strekker seg over gulvet på kjøkkenet, like foran føttene mine. Jeg smiler jeg også. Varmen brer seg om i kroppen min. Katten snor seg mellom beina mine. Jeg stryker han over hodet, før jeg går inn på kjøkkenet, før jeg tråkker ut i solstrålene på gulvet, til kokken min. God morgen, sier jeg før jeg strekker meg på tå for å kysse han.

/

Jeg har vært litt dårlig på å skrive i det siste, gi dere fine, vonde eller ekte historier. Dette er noe jeg har begynt å skrive på i det siste som jeg ville dele med dere. Den er kanskje ikke sann, men den er veldig ekte.