En hypotetisk tekst

Hun har lovet seg selv å ikke skrive om han, så hun skriver om alt annet i stedet. Hun har begynt å skrive en historie som hun har slitt med å finne ut av lenge nå, men den begynner å falle på plass.  Hun kunne ha skrevet om hvor mye hun savner han. At når hun legger seg om kvelden så kan hun kjenne at han ligger ved siden av henne og holder rundt henne. Men hun gjør ikke det. Hun skriver heller om disse menneskene hun fortsatt holder på å bli kjent med. Denne teksten som handler om Oslo, om dem alle, om alt. Hun klarer å sette av tid til å skrive. Det går litt sakte, men ordene kommer. Hun har bestemt seg for at tekstene ikke skal handle om han, så hun skriver om alt annet i stedet. Om disse karakterene som er med rundt i Oslos gater, om politikk, om hvordan hjertet er lett om dagen. Hun blir kjent med disse folkene som ikke eksisterer, men egentlig så eksisterer de alle. De er rundt henne nesten hele tiden, med henne. Men hun sier at de egentlig ikke eksisterer og kanskje de ikke gjør det heller. Hun får endelig fortalt historier som er så sanne at hun gråter mens hun skriver dem, samtidig som de aldri har hendt. Hun får fortalt denne historien hun har villet fortelle, på en måte som ikke skader noen, som ikke påvirker noen. Hun vil ikke skrive om han, fordi hun syns det er teit at alle tekstene skal være om han, det blir for dumt. Hun er en smart kvinne og her sitter hun å skriver og skriver om en som ikke burde oppta alle disse ordene. Det er alltid lettest å skrive om det som får hjertet til å brenne, det som får noe i henne til å bevege seg, tenne ilden, det som betyr noe. Det er akkurat det han gjør og derfor de aller fleste tekster blir om han, for han får henne til å brenne, han får noe i henne til å bevege seg og hun klarer ikke å skrive om ting som ikke er sant. Så hun skriver om alt annet, fordi hun skriver ikke om han, hun skriver om denne gjengen som fant hverandre i Oslo, disse folka som enda ikke veit hvor gode venner de kommer til å bli og hvor mye de kommer til å bety for hverandre, om ting som engasjerer henne, om disse tingene som får hjertet til å brenne. Hun skriver om alt annet enn han og fortsatt handler alle tekstene om han.