Lets love death away

Jeg drømmer meg inn i musikk om dagen. Jeg tror jeg kanskje gjemmer meg der litt. Det er så mye annet støy i hverdagen fra mennesker jeg ikke helt takler enda. Når folk ikke aksepterer forandring og du er en del av en forandring kan det bli veldig slitsomt. Så jeg sitter i den lange sofaen, med vinylen bak hodet. Jeg har nettopp fått vinylen Blackened sky av Biffy Clyro. Det er deres første plate og det er ti år siden den kom ut. Det er magi, kjærlighet og lidenskap. Når jeg ikke føler meg hjemme, savner noe eller trenger trøst av noe slag fungerer det alltid å gå til de tre skottene mine. Stemmene deres får meg myk innenifra og ut. De løfter meg opp og tar meg med til steder jeg ikke visste fantes. Jeg føler følelser jeg aldri har følt før. Biffy er klart kjærlighet "ved første blikk". Det er rar musikk spilt på en helt genial måte. Det er rock med sjel og det rører ved alle cellene i kroppen min.

"We always said forever and, there's a beautifull lie"

Om ingenting annet her i verden vil bestå og alt tar slutt så vil jeg alltid ha Biffy. Det kan jeg ikke si om så mange andre..