fjerde dagen i januar

Jeg har ingen nyttårsforsett, jeg har heller løfter til meg selv ikke bare for 2013, men for resten av livet. Jeg lover at jeg skal være sterk og modig, etter beste evne. Man har det i seg, man må bare våge å la seg sette seg på prøve og bevise det for en selv. Også skal jeg le. Jeg skal le masse! Jeg vet ikke helt hvilken vei jeg er på vei hen og det er både skummelt og utrolig spennende. 2013 startet med et mykt brak. Det har vært så fint. Hjertet er lett og skuldrene senket. Det har vært så mye smil og latter, og vanlige, trivielle fine ting. Det føles ut som om jeg har  kost meg mer og ledd mer i 2013 enn jeg gjorde i hele 2012. Jeg tar ingen oppsummering på 2012. Det er så lite å dra frem og se tilbake på at det er litt trist. Jeg nekter å la dette året bli slik. Jeg makter det i grunn ikke. Jeg er klar for å komme meg videre. Jeg er klar for å gå opp et nivå. Jeg grodde fast inne i fjor og jeg trenger å komme meg ut og møte nye mennesker. Le over fjollete ting, sjangle gatelangs i natten og gi nye klemmer.

Jeg lover at jeg, etter beste evne, ikke skal sette en stopper for meg selv. For jeg er min egen verste fiende og jeg er veldig flink til å gjøre meg selv ulykkelig.