Dagdrømmer på en søndag

Hun lister seg ut av senga, den varme gode senga med den fine karen i. Han karen som hun har ligget tett inntil hele natten. Da hun våknet kjente hun den varme, myke kroppen hans helt inntil henne. Han hadde fortsatt armen sin rundt henne og det varmet henne mer enn kroppsvarmen hans. Hun kunne kjenne den jevne pusten hans i nakken og det fikk henne til å smile. Ute var det sol og verden så varm ut, tross snøen hadde lagt seg som et tynt teppe over hustakene. Hun trer en t-skjorte over hodet, tusler ut av soverommet i bare trusa og lukker igjen døra så forsiktig som mulig. Før hun lukker den helt snur hun seg og ser på den sovende karen i senga. Det lange fine håret hans og skjegget som hun har sovet inntil i hele natt. Armene hans som har holdt rundt henne og holdt henne varm. Det uskyldige og avslappa ansiktet, de lukkede øyelokkene som skjuler de vakreste øynene og de mykeste leppene i verden. Ute på kjøkkenet finner hun frem ingrediensene og setter alt på kjøkkenbenken. Hun skrur på radioen på det laveste og danser til den popete musikken som blir spilt. Håret er bustete, ansiktet sminkeløs. Hun som synger på radioen synger om denne kjærligheten som er så vanskelig, men faen så god, og du er så enig. For det kan være så jævlig vanskelig noen ganger, men faen så godt det er også. Det er vel derfor vi holder ut alt tullet. Det er vel derfor vi aldri gir opp, ikke egentlig, ikke helt, etter hver gang det går til helvete. Når hjertet blir knust for hundrede gang og man lover seg selv "aldri igjen". Men så står sola opp og det er en ny dag, tiden går og plutselig møter man noen, på kafè, på utestedet du alltid går på, på vei til jobb. Ett eller annet sted. Og plutselig er alt bra igjen. Hjertet banker tungt og sola slutter aldri å skinne. Og det er da man skjønner det at det hele er verdt det. Uansett hvor mye smerte man måtte føle gang på gang, så gir man egentlig aldri helt opp. Og nå står hun her, en søndag morgen og lager pannekaker til mannen som sover i senga hennes. Hun danser til musikken på radioen og alle hjerter er glade. Det blir frokost i senga, det beste hun veit på en søndag; Pannekaker og en skjeggete kar i senga. 

Det er vel lov å dagdrømme litt på en søndag? Jeg selv derimot startet dagen min med å lage meg havregrøt og koke meg kaffe. Sola lyste opp verden og snøen ligger som et tynt teppe på hustakene, men den eneste karen ved siden av meg er pusekatten. Det er ingen å dele pannekakefrokost med, for det er slik det er best med pannekakefrokost; å ha noen å dele den med!