mandag 28. april 2014

Utkast pt. 2



Øynene er så trøtte. Det føles ut som om det bare er to streker, ikke to runde, fine øyne. Sola har akkurat begynt å skinne inn igjennom vinduet på jobb og jeg må trekke ned persienna for å se skjermen. Jeg vil det ikke, men jeg må. 15. april



Jeg har klippet av meg halve håret. I nakken er det guttekort og det er så uvant å ta seg igjennom håret nå. Foran er det fortsatt langt. Hvem har sagt at man ikke kan få i både pose og sekk? 5. april



Hodet mitt har lekt berg og dalbane den siste uka. For en gang skyld så snakker jeg ikke om tankekaos, men om at det føles ut som om jeg befinner meg på en båt med høy sjø selv de gangene jeg befinner meg trygt i sofaen. Jeg har vært så svimmel at jeg må holde meg fast til sofaen, der hvor jeg bor hele dagen, før jeg må gå å legge meg igjen i senga, skru av alt lys og lukke igjen øynene, skjerme meg fra lyder og lys. Legen veit ikke hva som er galt med meg og jeg veit enda mindre. Hodet mitt er en dust innimellom. 21. mars



Jeg har sluttet å fortelle, fordi folk har egentlig aldri lyttet. Jeg orker ikke å gjenta til det kjedsommelige, når de egentlig er for opptatt med sine egne ord, sine egne ting, som bobler i munnen deres, som bare må ut, som venter bare på at du skal bli ferdig slik at det endelig er deres tur til å prate om noe helt annet, som om det du nettopp sa var hvordan været var ute. De lytter ikke mens du snakker, fordi de er for opptatt med å tenke på om du blir ferdig snart, til å faktisk få  med seg hva du sier. Så du har sluttet. Du orker ikke. De bryr seg egentlig ikke. Og når de hører, når de faktisk får det med seg, så husker de det bare for et sekund, fordi neste gang, neste gang dere sitter der ute og all din energi er borte, når du kjenner at hodet er fullt av bomull og tankene kun er på senga di og søvn, og de dytter borti deg med albuene sine, "Kom igjen a! Våkne!", "Holder du på å sovne eller?", som om det skulle gi deg mer energi, når det i stedet tapper deg enda mer og du føler deg tommere og enda mer sliten enn noensinne. Du tappes for manglende energi. 4. mars



Du har gått i hi som den bjørnen du er. Du begraver deg i hula di, den tunge, varme dyna di. Du ligger der og myser ut på den hvite, kalde verdenen og finner ut av at det ikke er noe vits, det er ikke vits i å stå opp enda. Verden er kald og hvit og du går ikke glipp av noe. Så du lukker øynene og sovner, god og varm. Den brune pelsen din holder på varmen og du sover, sover tyngre enn noen gang og ikke skal du stå opp før til våren. Før blomstrene titter frem og bakken er grønn. Ikke før til våren skal du bevege deg utenfor det varme hiet ditt og ikke før til våren skal du våkne helt og fullstendig. Du ligger der i hiet og smiler for deg selv, varm og god og alt er fint. 16. januar

1 kommentar: