søndag 29. juni 2014





Hvor enn du snur deg er det svartkledde mennesker, svartkledde mennesker med nagler, langt hår, skjegg og tattoveringer. Du ser rundt deg og lytter til musikken som banker i brystet ditt og du tenker for andre gang i år: Jeg har kommet hjem. For du tenkte det samme under Inferno i år, i påsken, den beste påsken du noen gang har hatt, den slo til og med påsken i fjor og den, den var ganske så rå, men dette året her, 2014, det har vært så bra og det har skjedd så mye fantastisk. Å det var påsken på Inferno du tenkte det og følte det sterkere enn noen gang; Det er her du tilhører, det er dette som er hjemme. Denne gangen befinner du deg på festningen i Halden, men du er der med de samme menneskene som var med deg på Inferno. Å dere drikker øl, du sikler etter alle de potensielle ektemennene dine som ikke er heelt klar over nettopp dette enda, og dere ler, dere headbanger, danser, synger og banker takten med hendene i været. Det er festival og livet er akkurat sånn som det skal være og på mobilen venter det meldinger fra han som er på festival i et annet land, som du leser og svarer på før du legger deg for kvelden, før du sovner med et smil om munnen. Dere lar alkoholen bruse i blodet og dere gir faen i alt og ingen gir faen i dere.

Jeg valgte å gi all dritten to stykk fuck you-fingre og be det hele dra til helvete. Åh, faen heller, så godt det var! Det var én dag med sinte tårer og etter det så har det ikke kommet noe mer og aldri skal det komme noe mer heller. Jeg valgte å ikke høre på mer, for jeg har hørt det hele så mange ganger at jeg kan talen utenat. Jeg kan hvert eneste ord, jeg kan alle stikkene det er mulig å komme med, jeg har følt de alt for mange ganger og jeg nekter å føle de noen gang igjen. Denne gangen valgte jeg å tømme meg selv for ord. Denne gangen skulle du høre på hva jeg hadde å si uten muligheten til å besvare meg. Denne gangen skulle du få alle ordene og denne gangen skulle jeg ta fra deg muligheten til å forklare deg, til å tømme deg for alt du trengs å tømmes for av ord. For jeg slettet meldingen jeg fikk av deg, svaret på meldingen jeg sendte til deg, og jeg leste den aldri.  Det skal du vite. Aldri mer skal jeg høre på forklaringene dine, for de gir meg ingenting, de bare tar.  Aldri mer skal jeg la deg komme innpå meg og frata meg det jeg allerede har. Aldri mer skal du få muligheten til å forklare deg. Aldri mer skal du få ha kontroll over meg. Aldri mer får du ha meg, få meg. Aldri mer.

Vi står nesten helt foran på konserten, den første konserten på hele festivalen og vi er spente, vi er gira og vi kjenner det kiler litt i magen. Snart kommer de på, snart begynner det på ordentlig. Sekundet de kommer på scena åpner himmelen seg opp og vi er gjennomvåte på sekundet. Men det driter vi i, for vi hyler, vi hopper og vi danser til musikken, den første konserten på festivalens første dag og vi gir faen i alt og ingenting. Vi og tusenvis av andre svartkledde mennesker hopper i takt og hjertene våre banker nesten ut av brystet. Hender hevet over hodet og ølglass i luften. 

2 kommentarer:

  1. Åh herre så deilig. Sko ønska eg va der med deg. Det hørres heilt fantastisk ut. Og thumbs up te deg for at du e den du e. For at du e så tøff. Eg digge deg. Og heie på deg.

    / Åh, tusen tuusen takk fine <3

    SvarSlett
  2. dette var sjukt fint, og sterkt. du virker utrolig bra. nyt sommeren fine deg, og ikke ta imot dritt fra noen

    SvarSlett