Hipp hipp

Om under en time fyller jeg 24 år. Det er faktisk ikke helt sant. Det er i morgen klokken 14:02 i, 29. oktober, fyller jeg år. For fire år siden ringte pappa meg, jeg stod i kø på Standard, du kan tenke deg hvor mange mennesker det var der, og jeg hadde egentlig ikke tid til å prate. Men jeg tok telefonen. "For tjue år siden ble du født, akkurat på dette tidspunktet". Jeg stoppet opp litt og tenkte ikke lenger på alle menneskene rundt meg. Fy fader.. Tjue år siden, akkurat i det øyeblikket. Nå er det fire år siden, men når klokka bikker to over to i morgen, mens jeg er på jobb og tenker på at nå er det ikke lenge igjen før jeg slutter, så fyller jeg ett år til. Mens de fleste på min alder skriker for hvert tall som kommer snikende, liker jeg å bli eldre. Jeg liker å bli voksen, jeg liker å bli eldre. Jeg liker å se ansiktet mitt forandre seg. Jeg gleder meg til å se smilerynkene og andre rynker komme på plass, for det viser at jeg har levd et liv. For med alderen så kommer det nye tider, opplevelser, minner og lærdommer. Jeg er et helt annet sted den dag i dag, enn hva jeg var der jeg stod på Standard 29. oktober 2010. Men akkurat nå er jeg fortsatt 23 år. Jeg sitter i sofaen under dyna, med nyfarga, grønt hår. Ostepoppen ligger ved siden av meg, nesten tom. Katten sover. Jeg tenker på hva jeg skal gjøre i morgen. Jeg skal starte dagen med å kjøpe noe godt på butikken før jobb. Skolebolle, brus, kake, sjokkis.. Noe. Så skal jeg spise og kose meg. Gratulerere stille til meg selv, skåle med kaffekoppen i speilbildet i vinduet, mens jeg smiler lurt. For jeg kommer til å smile i hele morgen. Denne uka er bursdagsuka mi og i morgen er det min dag! Jeg gleder meg som om jeg fortsatt skulle være åtte år, med halvlangt blondt hår, ventende på kake på senga om morgen, med mor og far som synger bursdagssang. Det er ingen mor eller far som vekker meg på senga med kake og gaver i morgen. Det er kanskje en pusekatt som er glad for at jeg endelig er våken. Jeg må lage eller kjøpe min egen kake. Jeg må stå opp tidlig, gå på jobb og være voksen. Og det er helt greit. For jeg er i morgen en tjuefire år gammel jente, med grønt hår og sorte klær, en jente som skal spise boller og godt til frokost og smile igjennom en hel arbeidsdag før det venter øl på Bula og fine folk. For selv om tallet kryper opp til tjuefire, så er den lille blonde, åtteåringen fortsatt der inne et sted. Og sammen skal vi smile og le og ta i mot alle gratulasjoner.