tirsdag 12. mars 2013

Vaklende skritt og svarte laken

Sulten river i magen, men jeg velger å overse det. Jeg klikker meg igjennom bildene dine på face. Jeg har blitt en av dem. En av dem som vil så gjerne være både sterk, tøff og modig, men ikke klarer noen av delene. Når den eneste mulige venninna i Oslo velger å ikke bli med deg, står du igjen med valgene: være tøff og rå, og gå alene, eller sitte hjemme og sutre over hvor teit og dum du er som ikke tør å gå ut der og rocke hovedstaden ene og alene. Du velger selvfølgelig det siste. Det blir ikke skrevet historier om folk som deg vet du, tenker du. Å det er faen meg sant. Men det burde det gjøre. For det er fortellingene om disse selvstendige jentene med bein i nesa som har fucka meg opp. De som tar på rød leppestift og høye hæler, for så å møte opp alene på åpningsfesten til det nye utestedet, disse jentene som står ved baren, speidende etter han, han som inviterte henne uformelt via Facebook  Og når hun ser han, går hun selvsikkert bort til han og dere har en helt fantastisk kveld. Det er latter, øl, og sex. Det er magi og krøllete lakener. 

Men det er det ikke. For denne jenta vaska bort sminka si, la seg under dyna og så på Pinlige sykdommer på NRK helt til hun gikk å la seg i senga for så å ikke få sove. Hun lå der å tenkte på deg. Om du så etter henne eller tenkte på henne.  Om du lurte på hvor hun var eller om hun kom, for hun hadde jo satt seg på som "Skal". Var du der nå med en annen jente ved din side? Smilte du til henne som du smilte til meg? Hadde du smilt til meg på den måten? Og hvilken "måte" er nå denne "måten"? 

Untitled

Det er bare deg, rommet og mørket. Gatelyktene svinger sakte i den svake vinden, og rommet blir svakt opplyst av et bevegende lys. Utenfor går folk mot sentrum og du kan høre latter og livlig prat. Det er trange utesteder som venter på å bli enda trangere. Og her ligger du. Du føler deg ikke hjemme, men det er jo ikke noe rart. Du skulle jo vært der ute du også, nå. Du skulle vært der med en øl i hånden og et smil om munnen. Du skulle vært der ute, men du klarer bare ikke. For om du hadde gjort det, om du hadde gått dit, og om du fant han og han fant deg, om han inviterte deg med til sitt bord med vennene sine, om han ble med deg hjem den natten, om alt dette hadde skjedd, hadde du vært klar for det da? For følelsene som kanskje hadde fulgt med? Hadde du vært klar for å begynne på singellivet med hele ditt hjerte? Eller hadde det vært halvhjertet? Hadde det føltes feil og rart? For om du ikke går ut og mener det med hele ditt hjerte, er det da riktig å gjøre det?

Untitled

Den tomme senga føles ut som om den drukner deg, og du lar den sluke deg hel. Du lar mørket omfavne deg og svøpe deg inn. Det er både varmt og kaldt på èn og samme gang. Det er som om det er høye bølger, men samtidig vindstille. Du snur deg mot vinduet og titter ut. Det har begynt å snø. Månen kan ikke ses i kveld. Der ute venter verden og du funderer på om du er rede til å møte den og alt det den medbringer. Din sviktende modighet tyder på at du ikke er det. Det er ikke det at du er feig eller dum som gjorde at du ble hjemme i dag. Det var fordi du ikke er klar for å møte verden på en respektabel måte. Du vil ikke gå ut der mens du fortsatt vakler. Du vil gå ut der og være sikker i hvert eneste skritt. Du vil at hælene skal slå så det ljomer gjennom gata og du vil at hodet skal være hevet med lepper dekket i rødt.

Når du først går ut der og møter verden skal du ikke vakle. Da skal du ta hele jævla verden med storm, og da er det ikke lenger et spørsmål om du er rede for verden, men om verden er rede for deg.

One way

Untitled

4 kommentarer:

  1. som christine sa i forrige innlegg; du bør laga bok!!

    / tusen tusen takk! så kjekt at eg e kje den einaste som frike ut av speil, haha. spesielt på kveldstid. og på natta når eg må på do. offameg. grøss. haha.

    SvarSlett
  2. Dette her var ekstremt bra skrevet. Ble helt slukt.

    SvarSlett
  3. For ein fantastisk blogg å klikka seg innom ain laurdag ettermiddag! Du vekker kjensler og rører ved meg, heilt fantastisk skrive.
    <3

    SvarSlett
  4. / tusen tusen takk, glede meg te å visa bildene (må bare ta de fyst, hehe) ;)

    SvarSlett