Søndagen og dagene før der

Jeg våknet opp med en arm rundt meg. Jeg sa at jeg ikke hadde noe mat til oss og det var både sant og løgn. For jeg hadde ikke nok til oss, jeg hadde egentlig bare mat til meg. Alt jeg klarte å tenke på var tomatsuppa jeg skulle lage meg med litt dårlig samvittighet etter at han hadde gått. Satser på at han ikke liker tomatsuppe anyway. Resten av dagen tikket det inn meldinger fra en kry venninne. Jeg befant meg i sofaen til A, som jeg hadde forlatt på nachspielet i natt. Jeg visste at hun var i trygge hender, så jeg lot hun bare sove videre der hun hadde slukna på sofaen. Hun hadde overlevd og ringte meg når hun var på vei hjem. To andre og jeg er invitert på smågodt og filmkveld hos henne. Jeg og A ligger rett ut ved siden av hverandre på sofaen og bryr oss ikke hvor mye vi breier oss ut. Vi var på fylla i natt, det var ikke de to andre. Vi trøkker inn trynet med smågodt, prater mer enn vi ser på filmen og A og jeg oppsummerer gårsdagen. Det hender jeg snur meg bort fra TVen og lukker øynene litt. Kroppen er utslitt. Todagers fylla tar på. I morges tuslet jeg hjem fra øvre løkka til nedre. Sola hadde akkurat begynt å lyse opp byen og fuglene kvitra. Han spurte om han ikke kunne få sove hos meg. Det kunne han jo. Vi bestemmer oss for å bestille pizza. Smågodtet A har invitert oss på er ikke nok. Jeg kjenner magen rumler av sult. Dette er dagen da vi spiser tre pizzastykker for mye, hver, og fniser over eventyrene til A og meg.