fredag 18. juli 2014

No help for that

Jeg leser Charles Bukowskis dikt og jeg gråter. Jeg gråter og gråter. Tårene renner ned i store strømmer og det stikker i brystet. Smerten brer seg ut i kroppen. Det gjør vondt. Ordene treffer meg rett i magen og jeg mister pusten. Jeg har ikke latt meg selv føle på noe av det siden det skjedde. Jeg har levd i et vakuum og jeg har gjort alt jeg har kunnet for å holde det på avstand. Jeg gråter og gråter og gråter.

"Men ååh. Du må ha det bra!". "Du er bra! Og jeg vil få det bra, etterhvert".





There is a place in the heart that
will never be filled

a space

and even during the
best moments
and
the greatest 
times

we will know it

we will know it
more than 
ever

there is a place in the heart that 
will never be filled

and

we will wait
and
wait

in that 
space

1 kommentar: