2015, dette lover jeg deg:

Jeg skal drikke alt for mye øl  midt i uka, kline med enda flere enn hva jeg har gjort i år og jeg skal forelske meg enda mer i alle de skjeggete karene som kommer ned trappa på hulabula vår. Jeg lover å dra på enda flere konserter, festivaler, synge enda høyere, danse enda mer og klemme enda flere fremmede mennesker. Jeg lover å fortsette å våkne opp med konfetti i BHen og finne konfetti i rumpesprekken etter konserter. Jeg skal le enda mer og enda høyere. Jeg skal høre E synge enda oftere når kvelden er over. Jeg skal spise mer sjokolade til frokost og kake til middag. Jeg skal være våken enda flere netter for å se soloppgangen og sove enda flere dager bort, enten alene eller med tattoverte armer rundt meg og med skjegg mot nakken. Jeg lover å like meg selv bedre, elske kroppen min mer og være snill mot hjertet mitt. Jeg skal se meg i speilet og si til meg selv at jeg er bra, awesome, best! Jeg skal la meg selv være sårbar og menneske, fremfor å alltid skulle være superhelt. Så skal jeg ta på meg superheltmaska og redde erobre verden nok en gang. Jeg skal gi meg selv rom til å skrive, til å utfolde meg selv, til å utvikle meg, lære mer, lese mer, skrive mer. Jeg lover å engasjere meg enda mer i 2015 og bry meg enda mer. Jeg lover jeg skal gå i enda mer svarte klær og male øynene enda sortere enn før. Jeg lover at jeg skal begrave ansiktet i enda mer hundepels og kattepels. Jeg lover å fylle livet mitt med fine og bra mennesker som trekker meg opp, fylle livet mitt med langhåra, skjeggete mannebeist som snur opp ned på verden og prøve å snu opp ned på ett par verdener selv. Jeg skal gå, gå, gå i gatene, jeg skal se, jeg skal føle, jeg skal tenke. Jeg lover jeg skal ha det så gøy at jeg glemmer tid og sted og jeg skal oppleve enda flere øyeblikk som får meg til å le, smile, når jeg går forbi en spesiell gate, utested, leilighet. Jeg skal ha hjertet utenpå kroppen og la hjertet banke så hardt at alle kan danse takten til det. Jeg skal lese enda flere bøker, aviser, artikler, blogger. Jeg skal ta enda flere tatoveringer og ha enda flere rare farger på håret. Jeg lover å fortsette all galskapen. Jeg skal møte enda flere folk, få enda flere folk inn i livet mitt jeg aldri kommer til å glemme, reise, se og oppleve. Jeg lover at vi endelig skal begge ha på oss "What ever" og "Major Loser" og at vi skal le og være interne og være rare. Jeg lover å snakke mer engelsk og finne vennskap på rare steder. Jeg lover å oppleve mange nye eventyr og ha fortellinger dagenderpå som får både deg og meg til å bryte ut i latterkrampe. Jeg lover at jeg skal få folk til å utbryte: "Du gjorde hva?!". Jeg lover å være enda mer ærlig, mot meg selv og andre, stå opp for meg selv og være mindre redd. Jeg skal smile så mye at jeg får vondt i kinnene og grine når begeret er fullt. Jeg skal være snillere, slemmere, sintere, gi mer faen og gi flere fuck you-fingre. Jeg skal spoone mer, være mer naken og gå oftere uten sminke. Jeg skal få rynker på grunn av for lite søvn og for mye øl og gå enda oftere med fett hår fordi jeg ikke har hatt tid til å dusje mellom alle eventyrene. Jeg skal revne enda flere strømpebukser og glemme enda flere truser i tilfeldige senger. Jeg lover jeg skal leve ærlig, rått og brutalt, på godt og vondt. Jeg skal være enda mindre selvhøytidelig og enda mer avslappa. Jeg skal elske enda høyere og enda mer. Jeg lover jeg skal ligge enda mer på gresset, se på bilder i skyene og la den svale luften i skyggen kjøle meg ned om sommeren. Jeg skal bade enda mer, spise jordbær og grille alt for ofte. Jeg skal klage enda høyere om hvor mye jeg hater varmen om sommeren og sverge til vinteren. Jeg skal gjøre alt dette og mye, mye mer. Fy faen, jeg lover deg så jævlig mye 2015!

/

Det er i skrivende stund under en time igjen på jobb og min firetimers arbeidsdag er over. Jeg er helt alene på jobb og musikken er skrudd opp på max. Kaffekanna bor inne hos meg og jeg har sittet å sett på at Oslo våkner, samtidig som mine egne øyne har blitt mindre trøtte. Jeg sitter her med trøtte øyne og sliten kropp. Det ble alt for mye øl som vanlig i går og alt for lite søvn. Det skal det bli i dag også. Jeg bryter tradisjonen i år og det føles godt. Jeg skal lage middag med den personen jeg har kjent lengst - hele livet faktisk - og vi skal spise og drikke og høre på musikken vår og kanskje stikker vi på fest, kanskje stikker vi ut, kanskje blir det skjegg i kveld, kanskje blir det spoone med katten, men uansett skal vi være oss to og kanskje mange andre og vi skal ha det jævlig kult og vi skal le, bli fulle og kanskje se fyrverkeriet om vi ikke glemmer det. Kanskje blir det litt skjegg og konfetti igjen også. Hvem vet? Ikke vi, og det er akkurat det som er planen.

Fy fader for et år dette har vært. Fy som et bra år 2015 skal bli!

Godt nytt år!

De dansende apekattene

Mens ribbefettet har lagt seg godt på steder man aller minst ønsker det, mens man nesten ikke orker å tenke på det neste måltidet fordi man har spist så mye de siste to ukene, jeg med mine to middager på nyttårsaften og all konfekt og godteri i romjula, har et nytt år kommet snikende på oss. Uansett hvor mye man ønsker å stritte i mot eller uansett hvor fort man ønsker at det nye året skulle komme, kan ingen av oss gjøre noe med farten på det. Det nye året kommer og går i sitt eget tempo og det er plutselig ikke nytt lenger før vi aner ordet av det. Jeg har alltid den følelsen på nyttårsaften. Årene går så fort. Mens jeg nøt min andre middag, denne gangen hos vennene, de som alltid er der, så tok jeg noen minutter til å se meg rundt bordet. Noen er byttet ut, noen har vært der lengre enn andre, men det hele har ikke forandret seg så mye. Det er kjente fjes, kjente vitser og latterene som triller er ikke ukjente. Det er ingen som ser stygt på deg eller skeivt på deg, fordi vi er alle like rare, like morsomme på vår egne måter. Vi er alle høytlytte og vi tar alle plass, men enda viktigere, vi gir hverandre også plass, plass til å danse som en ape på kjøkkenet, plass til å gråte på do litt for ofte, plass til å ikke være perfekt når samfunnet generelt krever dette. Det er rom hos oss til å gjøre feil og begå tabber. Og sammen så vokser vi opp. Noen sitter ikke lenger ved bordet vårt, fordi de nå sitter ved sitt eget bord, i sitt eget hus, med sitt eget barn og sin egen mann. Vi er i den alderen hvor vi forandrer oss, vi spirer og gror som bare det og vi utvikler oss til å bli de menneskene vi skal bli. Det byr på tøffe valg, vonde stunder og en del tårer, men det byr også på noe mer. Det byr på øyeblikk som er uerstattelige, klemmer som reparerer mer enn hva som er ødelagt og ord som styrker opp om mer enn ord som bryter en ned.

Hvert år står jeg der med nesten de samme folkene, mange av de besteste jeg veit om, på taket på Tøyen og hver eneste nyttårsaften ser jeg ut mot horisonten, forbi blokkene, forbi fyrverkeriet som farger himmelen. For der ute befinner fremtiden min seg og jeg lurer alltid som mest på nyttårsaften. Hva vil det bringe? Hvor vil jeg være om ett år? Og hvem vil være en del av det nye året? Hvem vil falle fra og hvem vil dukke opp ved neste års nyttårsbord? 

Jeg gikk inn i det nye året med å danse som en apekatt på kjøkkenet med de fineste folka jeg veit om, syngende til de verste sangene, mens man lo og sang enda høyere på refrenget og drakk de besteste drinkene. Det er første året vi danser på kjøkkenet, det er første året vi danser i det hele tatt. Jeg gikk inn i det nye året dansende som en apekatt og det har jeg tenkt til å fortsette med lenger ut i året.