Lets love death away

Det er første dagen hvor jeg kan ta på meg linsene på over en uke. Endelig så ser jeg. Brillene fikk feil styrke tror jeg, sist gang jeg har hos optikeren, men jeg har bare glemt å gå tilbake. Jeg bruker aldri brillene uansett. Men forrige uke fikk jeg øyekatarr, legen lurte på hvordan jeg hadde klart å få det. Jeg svarte at jeg hadde håpa på at han skulle kunne fortelle meg det. Øyekatarren er over, nå er det scenebetennelse og smerter i rygg og nakke. Jeg føler at jeg er et vandrende vrak. Kroppen min svikter meg hele tiden. For to uker siden hadde jeg bihulebetennelse. Når jeg ringer til legekontoret om morgenen, kjenner de som jobber i resepsjonen meg igjen. Jeg føler meg som en vandrende hypokonder og jeg hadde trodd jeg var det jeg også, hadde det ikke vært fort at kroppen min gjør så vondt. 

Trærne utenfor vinduet mitt er blitt oransjbrune. Halloween-helgen er over, men jeg nekter å ta ned gresskartelysholderne. På hjørnet av stuebordet ligger gavene mine fra fredagen. Bursdagen min i år var en av de mest fantastiske. Aldri før har jeg fått så mange klemmer. Aldri før har stua mi vært fylt så til randen av masse forskjellige mennesker som går overens. Aldri før har jeg sett så mange metalfolk synge på Backstreet Boys-låter. De fineste av de fineste kom. De jeg trodde ikke kom til å komme, kom. De jeg har savnet så utrolig lenge og som jeg ikke har snakket med på alt for lenge, kom. Jeg fikk fire forskjellige bøker, alle noe med katter. Jeg fikk et brodert bilde av Ravneringene. Jeg fikk tre sixpacks med øl hjemme og ute fikk jeg alt for mange shots. Og klemmene. Det var så mange klemmer. Hele lørdagen gikk med på å sitte i en godstol på Halloween-fest og bare smile. Kroppen var ødelagt. Hodet var trøtt. Men hjertet var så varmt. Når folk spurte hvordan jeg hadde hatt det dagen før, så kunne jeg ikke svare annet enn at det var fantastisk. Jeg er verdens heldigste person som har disse folka i livet mitt og på et tidspunkt så satt jeg å lurte på hva jeg har gjort for å fortjene dette. Disse rare, gærne, sære, snille, fine menneskene i livet mitt. Noe må jeg ha gjort riktig. Så når resten av festen på lørdagen dro ut på byen, dro jeg hjem til en tom og stille leilighet. Pusekatten brummet fornøyd. Endelig var jeg hjemme igjen. Den kvelden, den helgen, trengte jeg ikke mer eventyr. Jeg la meg ned på sofaen, dro med meg dyna og sovnet ved siden av alle gavene mine, mens Friends spilte av på TV'en. 

Jeg er offisielt 25 år og jeg kan ikke vente til å fylle 26.