Lets love death away

Jeg skriver på slump. Slutten av november nærmer seg og jeg har bittelitt over førtitusen ord. Femtitusen har aldri vært nærmere, men jeg har ikke mer å skrive om. Det blir ikke bra, det blir ikke sånn jeg vil ha det. Egentlig vil jeg bare slutte, men jeg er så nærme, jeg kan føle det, slutten og jeg vil klare det, for en gang skyld så vil jeg klare det, så jeg fortsetter, jeg tvinger frem ordene og det går, jeg klarer å skrive to tusen ord her og der og tallene går opp, det nærmer seg og jeg kan slappe av enda en kveld. Jeg lager meg taco klokka ti på kvelden en søndag, spiser den i sofaen med julebrus i glasset, mens jeg ser på Sofa eller Friends eller noe annet og jeg ser på bilder på Pinterest samtidig, på mobilen, for inspirasjon til julepynt og hvordan jeg kan pynte til Lillelillelillellillejulaften-festen jeg har invitert til den 12. desember og jeg må finne frem juletreet, julepynten, jeg må lage de morsomme, fine julegavene jeg har tenkt til å lage til folka som kommer, det er allerede en skjeggis som har meldt seg frivillig til å være julenisse og jeg gleder meg, mens jeg sitter i sofaen under dyna med mobilen i hånda på Pinterest, seint på en søndag, sliten, fordi jeg har så mye jeg skal rekke, så mange ord å skrive, så mange gaver å lage, men jeg er glad selv om jeg er sliten fordi det kommer til å bli så bra på lillelillelillelillejulaften-festen, hvor fine folk kommer, hvor vi skal drikke øl, masse øl, og gløgg, spise pepperkaker og dele ut julegaver og bare være sammen og feire jul bittelitt tidligere enn alle andre.