Play with fire and go up in flames

Hele hennes liv har livet brent henne. Alt hun har tatt i har gått opp i flammer. Hun har kjempet seg igjennom flammene siden hun var en liten jentunge. De som skulle passe på henne har hun selv dratt ut i fra flammehavet. Gang på gang på gang på gang. Gang på gang har hun reddet de rundt seg, men ingen har noen gang hjulpet henne ut fra flammene. Alt hun ønsket seg i mange, mange år var at noen skulle redde henne også. At noen, en dag, ville komme for henne. Så hun ga bort hjertet sitt til folk som ville henne vondt. Hun trodde blindt på deres gode handlinger fordi hun lengtet sånn etter at de skulle være sanne at hun trodde på dem alle. Brannene ble flere. Flammene vokste seg større rundt henne. Og i mange år kunne hun ikke se noe fremfor seg. Hun snublet gjennom livet i blinde. Blind for fremtiden. Blind for veien ut. 

Men ettersom flammene rundt henne ble større, brannene ble flere, vokste det en ny flamme. En flamme i henne selv. Den vokste seg større og større for hvert svik hun opplevde. Hver gang noen knuste henne, lærte hun seg at det går an å bygge seg selv opp igjen. I flammehavet fant hun bitene av seg selv og litt etter litt, satte hun bitene på plass. Hver gang hun falt, lærte hun seg hvordan man reiser seg igjen. Hver gang flammene slikket over kroppen hennes, ble smerten av den mindre og mindre, helt til hun ikke kunne kjenne den lenger. Og flammen i henne vokste seg større. All sorgen, all smerten hun opplevde på veien ga styrke til flammen i henne. Den vokste seg så stor at til slutt stod hun selv i brann. Brannen i henne var større enn den rundt seg og ut i fra flammehavet gikk hun..

En som selv står i brann, kan ikke bli brent.





Dette er begynnelsen på slutten for deg. Ikke kan du ane, hvilken krig som er på vei mot deg..